Sjølv om «Öppna Landskap» vart folkeeige på 1980-talet, er det langt frå alle som veit kva johannesört er for noko. På norsk heiter planteslekta perikum, og den arten Ulf Lundell hadde i tankane var truleg prikkperikum. Den er vanleg i Sør-Sverige, i Danmark og på Austlandet, især kring Oslofjorden. Ellers finst den over det meste av Sør-Noreg. Her vest er nok firkantperikum meir utbreidd, men alle perikumartane har stort sett dei same ettertrakta kvalitetane som det handlar om i songen. Og på svensk kallast dei alle johannesört.
Fagerperikum veks fyrst og framst i lyngheiane langs kysten, frå Agder til Trøndelag. Du finn den på liknande vaksestader som purpurlyng — tørre, solvarme lyngbakkar. Men fagerperikum er ikkje så kjenslevar for vinterfrost, så den går litt lenger inn frå kysten. På Lygra er vintrne for harde for purpurlyng, men vi har fagerperikum. Alle perikumartane har gule blomar, motsette blad og opp til halvmeteren høge. Fagerperikum er noko mindre enn dei to hine, slankare og med ei grann, raudledt stengel. Medan firkantperikum har fire tydelege kantar nedetter stengelen, og prikkperikum har to, har fagerperikum ingen. Stengelen er heilt glatt. Den har hjarteforma, blågrøne blad og intenst gule blomar med eit svakt raudskjær.Den har fått sitt namn med rette, dette er verkeleg ein vakker plante. Det er ikkje berre det norske namnet som syner det, på dansk heiter den «smuk perikon», og sjølv om det offisielle svenske namnet er «hedjohannesört», så vert den òg kalla for «skönpirk». Så her er det full skandinavisk semje. På latin heiter planten «Hypericum pulchrum». Og for å ta det siste først: «Pulchrum» tyder sjølvsagt vakker på latin. Men slektsnamnet «Hypericum» er òg interessant. Det er eit gamalt gresk plantenamn som har blitt latinisert. Opphaveleg kjem det av «hyp» som tyder mellom, og «ereicon»som tyder lyng. Altså «mellom lyng». Av dei norske perikumartane er det ingen dette høver betre for enn fagerperikum.
Alle perikumartane har det til felles at hvis du gnid ein blome eller ein blomsterknopp mellom fingrane, vert dei farga av blodraud plantesaft. Første gong du gjer det ser det ut som reinaste trolldom. Forklaringa på dette skal vera at planten i si tid stod att med den heilage krossen og tok til seg Kristi blod (I Sverige handlar det sjølvsagt om blodet til døyparen Johannes). Dette gjer at det ikkje var nokon ende på kva magiske krefter som perikumplanten inneheldt. Den kunne hjelpa mot alt frå mageproblem til lynnedslag, men især mot alt som hadde med blod å gjera. Fleire stader vart perikum difor kalla for manneblod! Då folk oppdaga korleis dei skulle laga seg brennevin, fann dei snart ut at turka blomsterhovud av perikum var ein framifrå måte å setja farge og smak på dei sterke dråpane.