Då krigen braut ut, var det 34 000 sjøfolk om bord i norske skip utanfor landegrensene. Nazistane gav ordre om at uteseglande skip skulle leggja kursen til Norge eller andre land under tysk styre, men ingen gjorde det.
I staden gjekk dei til allierte hamnar og melde seg til teneste. Den store norske flåten kom inn under rederiet Nortraship, som blei danna for å administrere den internasjonale flåten.
Innsatsen krigsseglarane gjorde under andre verdskrig reknast som Norges viktigaste bidrag til dei alliertes siger over den tyske krigsmakta. Under ekstremt vanskelege forhold frakta norske handelsskip drivstoff, krigsmateriell og andre varar, først og framst over Atlanterhavet, men også i Middelhavet, Indiahavet og den vestlege delen av Stillehavet.
Krigsseglarane gjekk gjennom betydelege psykiske påkjenningar; ei konstant fare for voldsom død, kjensla av å vera forsvarslause ovanfor overmakta og fiendtlege fly- og ubåtangrep og den manglande kontakten med familie og venner heime i Norge tok på. Fram til freden i 1945 mista kring 3800 menneske i uteflåten livet i krigsforlis, og 473 skip gjekk tapt.
