Hopp til hovedinnhold

Marcus Thrane

var ein markant skikkelse i samtida, som kjempa for allmenn stemmerett og allmenn opplysning. Som lærar, journalist og dramatikar var han oppteken av at alle skulle kunne delta i samfunnet og demokratiet. Han ville ha ei fri presse som fungerer som opplysning for folket, skule og utdanning for alle og opne bibliotek - ting vi tar som ei sjølvfølge i dag.

Marcus Thrane
FØDT 
14. oktober 1817, Christiania (nå Oslo)

DØD 
30. april 1890, Eau Claire, Wisconsin, USA

BEGRAVELSESSTED 
Æreslunden på Vår Frelsers gravlund

VIRKE 
Lærer, publisist, redaktør og politisk reformator

FAMILIE

Foreldre: Kjøpmann og riksbankdirektør David Thrane (1780–1832) og Helene («Lena») Sophie Bull (1780–1831).

Gift 11.8.1841 i Lillehammer med Marie Josephine Buch, kjent som Josephine Thrane (1820–1862). 

På midten av 1800-talet gjekk Europa gjennom store endringar. Aukande folketal, den industrielle revolusjonen, økonomisk ustabilitet og avlingssvikt i jordbruket førte til at ein stadig voksande arbeiderbevegelse. Revolusjonar førte til store politiske endringar i fleire land.

I Noreg var Marcus Thrane og hans likesinna godt orientert om hendingane i Europa.

 I desember 1848 stifta Thrane den første arbeiderforeninga for å betre arbeidsforholda for norske arbeidere og husmenn, og i løpet av to og eit halvt år dukka det opp lokale arbeiderforeningar over heile landet, med til saman over 30 000 medlem.  Arbeiderforeningane var den første organiserte politiske masserøyrsla i Noreg med sentralmøte, eit eige presseorgan og leiing.

Til saman utgjorde dei det som blir kalla Thranerøyrsla, eller thranittane. Dei hadde som langsiktig mål å få allmenn stemmerett for menn, betre sosiale og rettslege forhold for arbeidere og husmenn og betra tilbodet om utdanning for barn av arbeidere.

Kilde: Digitalt Museum(HF)
Kilde: Digitalt Museum(HF)

Arbeidere! Gud være med eder!
Gud være med os alle!
En kamp vil begynde; en kamp maa begynde.

Marcus Thrane


Thrane formidla sitt sosialistiske grunnsyn, reformforslag og dreiv opplysningsverksemd gjennom vekesavisa Arbeiderforeningernes Blad. 

Bladet skulle bidra til å gi arbeiderklassen kunnskap om lovar, historie, geografi og grunnloven. Tanken var at alle skulle få den nødvendige kunnskapen dei trengde for å kunne bidra som borger med politiske rettar. Marcus Thrane meinte dette var kunnskap allmuen blei utestengd frå gjennom dåtidas skuleundervising.

 I mai 1850 blei det utforma ein petisjon til kongen der ti reformynskje vart formulert. Mellom anna handla det om fjerning av korntollen, auka handelsfridom på landet, tiltak mot brennevinsdrikking, forbetringar i undervisninga for allmuens barn, reformar i rettsvesenet, alminneleg verneplikt, allmenn stemmerett for menn og letting av husmannsklassens kår.

Petisjonens krav blei avvist av kongen og regjeringa, noko som førte til auka frustrasjon blant foreiningane. Myndigheitane valde etter kvart å gå til aksjon og arresterte ei rekke sentrale medlem, mellom anna Thrane.

 I 1854 blei han dømd for forsøk på å endre statsforfatninga med ulovlege midler; forsøk på revolusjon, og han tilbrakte 7 år i fengsel for dette.

Av Ukjent fotograf/Riksarkivet. Lisens: Begrenset gjenbruk
Av Ukjent fotograf/Riksarkivet. Lisens: Begrenset gjenbruk

Medan han sat fengsla, blei Arbeiderforeningenes Blad redigert og utgitt av kona Josephine Thrane. 

Ho var den første kvinnelege redaktøren i Noreg.

Kilde:DigitaltMuseum(ARB)
Kilde:DigitaltMuseum(ARB)

Etter at han slapp ut av fengselet i 1858, livnærte Thrane seg som fotograf.

 Arbeidarforeiningane var i oppløysing. Myndigheitene hadde i stor grad lukkast med å stoppe foreiningsarbeidet, og Thrane opplevde at det ikkje lenger var rom for hans tankar.

Situasjonen i Noreg gjorde at mange valgte å emigrere til Amerika. I åra 1848 til 1857 blei talet på utvandrarar firedobla. 

Mange ble frista av alt Amerika hadde å by på med forestillinga om nye muligheiter og betre livsvilkår; også knytt til borgarrettar, religionsfridom, ytringsfridom og politisk deltaking.  

Etter at kona Josephine døydde av tuberkolose i 1862, emigrerte Marcus Thrane året etter til USA saman med døtrene Camilla, Helene, Markitta og Vasilia. Der arbeidde han først to år som fotograf i New York.

Seinere flytta dei til Chicago. Der starta Thrane avisene Den norske Amerikaner og Dagslyset, som raskt fekk eit betydeleg tal abonnentar. Han var og aktiv på venstresida i Chicagopolitikken.


I 1866  opna han det første norske teateret i Amerika, Det Norske Theater. Her sette han opp skandinaviske stykke så vel som eigenskrivne verk for det skandinaviske innvandrarmiljøet, ofte med moralsk/politisk tematikk. Heile familien var engasjert i teaterverksemda. 

Sjølv om han jobba hardt i desse åra, vart Thrane ikkje rik på verksemda. Han var avhengig av bornas økonomiske støtte for å klara seg.


I 1882-1883 var Thrane tilbake i Europa, og oppholdt seg nokre månadar i Noreg. Han besøkte gamle kjende og holdt foredrag. Mottaginga var lunken, og Thrane reiste skuffa tilbake til USA. 

Lutfattig på jordisk gods og med eit livsverk han sjølv kjende låg i grus, flytta han til sønnen Arthur i Eau Claire, Wisconsin, og budde der fram til sin død 30.april 1890.

Seinere blei saksgangen mot thranittarrøyrsla sett på som justismord, og uretten som ved fengsling og dom vart gjort mot Marcus Thrane i Noreg blei tatt opp som sak i Stortinget i 1949.

Interessa for hans liv og lagnad som føregangsmann i den norske arbeidarrørsla blei anerkjend og førte til at levningane hans vart flytta frå Wisconsin til Noreg.

 

Levningane hans vart gravlagd i i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

59 år etter hans død fekk Arbeiderpartiet og LO reist en minnestein over Marcus Thrane i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo, med inskripsjonen:

«Stridsmann og martyr for arbeidernes rett.» 

 

  • 1/1
    Vestnorsk Utvandringssenter
 
Minnesmerket på Vestnorsk Utvandringssenter er reist av Landsorganisasjonen i Norge(LO) og Det norske Arbeiderparti(AP) for å markere «faren til norsk arbeiderrøyrsle» mellom andre kjende utvandrarar på Sletta. Steinen vart avduka 5.juli 2008 av dåværande generalsækretær i AP, Martin Kolberg.
  • 1/1
    Vestnorsk Utvandringssenter
Hovudoverskrifta på minnesteinen er Thranes programuttrykk: «enhver skal have efter sit arbeide». På steinen er det og rissa eit sitat frå eit dikt av Emma Lazarus, det same sitatet som står på Friheitsgudinna i New York: «Give me your tired, your poor/ your huddled masses yearning to breathe free».
  • 1/1
    Vestnorsk Utvandringssenter

Kjelder og referansar

Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 1