Museumssenteret i Hordaland (MUHO) forvalter Havrå, landets første fredete kulturmiljø, og Lyngheisenteret, et kunnskapssenter for det truede kystlyngheilandskapet i Norge. Til sammen utgjør dette 3500 dekar med sårbart kulturlandskap. Her ivaretas både praktisk og akademisk kompetanse på førindustriell gårdsdrift og forvaltning av lynghei.
MUHO bidrar til den norske samfunnsberedskapen ved å ivareta kunnskap og genressurser som er viktige for Norges fremtidige matsikkerhet. Vi forvalter truede naturtyper og arter på rødlista, og gjennom tradisjonell skjøtsel tar vi vare på nedarvet kunnskap om matproduksjon basert på stedegne ressurser. Selvberging og lokal matsikkerhet dreier seg om at alle skal ha tilgang til nok mat og trygg mat – også i krisetider.
På Havrå og ved Lyngheisenteret har det vært kontinuerlig drift og matproduksjon siden bronsealderen. Dette har bidratt til et unikt biologisk mangfold som er viktig for å løse utfordringer de pågående klimaendringene stiller oss overfor. Disse kulturlandskapene fungerer som en levende genbank for kulturplanter, husdyr, insekter og alt annet liv som lever i gjensidig avhengighet av hverandre.
- 1/2
Havrå på Osterøy Trond Isaksen/Riksantikvaren - 2/2
Hesjing på Lyngheisenteret. Lyngheisenteret
Ifølge Klima -og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen kommer handlingsplan for natur i høst. Det er på høy tid. Viktig natur bygges ned, bit for bit. Vi har lest Naturrisikoutvalgets rapport "I samspel med naturen: Naturrisiko for næringar, sektorar og samfunn i Noreg." med stor interesse. Det håper vi mange andre vil gjøre, også. I vårt innspill har vi løftet frem problemstillinger og pekt på løsninger.
Vi er tilfredse med at utvalget fremhever viktige aspekter ved naturrisiko og innbyggernes behov for beskyttelse. Vi støtter utvalgets tydeliggjøring om at myndighetene må ta ansvar for å verne alle innbyggere mot naturrisiko og motvirke naturtap gjennom nedbygging og omlegging av areal.
Myndighetene må ta ansvar og iverksette tiltak som motvirker nedbyggingen av natur og fremmer bærekraftig utvikling. Dette kan gjøres gjennom sektorovergripende natur- og arealforvaltning, noe som allerede er etablert lovverk, infrastruktur og fagmiljøer. Myndighetene må styrke dette systemet og utvikle nye metoder for konsekvensutredning, som inkluderer en bedre forståelse av sammenhengen mellom menneskeskapte påvirkninger og jordens historie sett i en større sammenheng. Krav om miljøregnskap må inn i all arealplanlegging, og det bør opprettes en tverrfaglig gruppe med representanter fra ulike fagområder for å utvikle ny viten om klimaendringer og naturrisiko.
Museene har en viktig rolle å spille i forvaltningen og formidlingen av kunnskap om menneskets samspill med norsk natur gjennom hele historien. Museumssektoren forvalter og beskytter verdifulle kulturlandskap i ulike klimasoner, og dette gir oss unik tilgang til verdier som husdyrraser, kulturplanter og andre rødlistede og understuderte arter. Arbeidet vårt legger grunnlaget for utvikling av ny kunnskap om hvordan vi kan ruste oss for fremtiden.
Museene har også høy tillitt i samfunnet, og vi når ut til et bredt spekter av mennesker og bidrar til å øke bevisstheten om bærekraftig utvikling og klimautfordringer. Vi støtter opp om FN sitt syn på at det er viktigere enn noen gang å ta vare på truede naturtyper, unike kulturlandskap og kunnskap om matproduksjon basert på lokale ressurser. Havrå og Lyngheisenteret er museale kulturmiljøer som representerer verdifulle og unike eksempler på denne kunnskapen om bærekraftig ressursbruk og som fungerer som gode referanseområder.
Det er myndighetenes ansvar å beskytte befolkningen og ivareta kunnskapen om hvordan vi kan leve av og med naturen på en bærekraftig måte. Kulturlandskapene knyttet til marginalt landbruk, som Havrå og Lyngheisenteret representerer, er relevante for store deler av landet, men det er få anlegg igjen som forvalter det materielle kulturmiljøet og den immaterielle kunnskapen på en helhetlig måte. Det kreves mye for å kunne skjøtte kulturlandskapene på en bærekraftig måte, men dette arbeidet er nødvendig for å bevare verdier og mangfold i naturen, som er under sterkt press.