Publikasjonar

Vi produserar og formidlar fagstoff om natur- og kulturhistorie i kystlyngheilandskapet, samt nyare problemstillingar som matsikkerheit, utmarksbrann, berekraft og klimaendringar. Uthevingar i feit skrift er produsert av, eller i samarbeid med, Lyngheisenteret. Dersom publikasjonen er tilgjengeleg på nett kan du sjå den ved å trykke på lenkja.

Forskingsartiklar

2022: Global maps of soil temperature.Jonas J. Lembrechts, Johan van den Hoogen, (...), Siri Vatsø Haugum, (...), Jonathan Lenoir. Global Change Biology, I trykk. 

2021: Coastal heathland vegetation is surprisingly resistant to experimental drought across successional stages and latitude. Siri Vatsø Haugum, Pål Thorvaldsen, Vigdis Vandvik og Liv Guri Velle. Oikos, 130(11): 2015-2027. 

2021: How resilient is Calluna vulgaris to drought during germination and its seedling stage?Kristine Birkeli, Ragnhild Gya, Siri Vatsø Haugum, Liv Guri Velle og Vigdis Vandvik. Authorea, 18. Februar, 2021. Preprint.

2021:Participatory mapping reveals biocultural and nature values in the shared landscape of a Nordic UNESCO Biosphere Reserve. Jarrod Cusens, Alicia D. Barraclough og Inger Elisabeth Måren. Nature and People, I trykk.

2021: Buffering effects of soil seed banks on plant community composition in response to land use and climate. Jan Plue, Hans Van Calster, Inger Auestad, Sofía Basto, Renée M. Bekker, Hans Henrik Bruun, Richard Chevalier, Guillaume Decocq, Ulf Grandin, Martin Hermy, Hans Jacquemyn, Anna Jakobsson, Małgorzata Jankowska-Błaszczuk, Rein Kalamees, Marcus A. Koch, Rob H. Marrs, Bryndís Marteinsdóttir, Per Milberg, Inger E. Måren, Robin J. Pakeman, Gareth K. Phoenix, Ken Thompson, Vigdis Vandvik, Markus Wagner og Alistair G. Auffret. Global Ecology and Biogeography, 30(1): 128-139.

2018: Changing contributions of stochastic and deterministic processes in community assembly over a successional gradient. Inger Elisabeth Måren, Jutta Kapfer, Per Arild Aarrestad, John-Arvid Grytnes og Vigdis Vandvik. Ecology, 99(1): 148-157.

2017: Unmanaged heathland–A fire risk in subzero temperatures? Torgrim Log, G. Thuestad, Liv Guri Velle, S.K. Khattri og G. Kleppe. Fire Safety Journal, 90, 62-71.

2016: Species trait selection along a prescribed fire chronosequence. Tessa Bargmann, Einar Heegaard, Bjørn Arild Hatteland, Joseph Daniel Chipperfield og John‐Arvid Grytnes. Insect Conservation and Diversity, 9(5): 446-455.

2015: Effects of prescribed burning on carabid beetle diversity in coastal anthropogenic heathlands. Tessa Bargmann, Bjørn Arild Hatteland og John-Arvid Grytnes. Biodiversity and conservation, 24(10): 2565-2581. 

2014: Life after fire: smoke and ash as germination cues in ericads, herbs and graminoids of northern heathlands. Tessa Bargmann, Inger Elisabeth Måren og Vigdis Vandvik. Applied Vegetation Science, 17(4): 670-679.

2014: Management-driven evolution in a domesticated ecosystem. Vigdis Vandvik, Joachim P. Töpper, Zoë Cook, Matthew I. Daws, Einar Heegaard, Inger Elisabeth Måren og Liv Guri Velle. Biology Letters, 10: 20131082.

2014: Succession after prescribed burning in coastal Calluna heathlands along a 340‐km latitudinal gradient.Liv Guri Velle og Vigdis Vandvik. Journal of Vegetation Science, 25(2): 546-558.

2013: Does prescribed burning result in biotic homogenization of coastal heathlands? Liv Guri Velle, Liv S. Nilsen, Ann Norderhaug og Vigdis Vandvik. Global Change Biology, 20(5): 1429-1440.

2013:Conditional cold avoidance drives between-population variation in germination behaviour in Calluna vulgaris.Joachim P. Spindelböck, Zoë Cook, Matthew I. Daws, Einar Heegaard, Inger E. Måren og Vigdis Vandvik. Annals of Botany, 112(5): 801–810.

2012: The age of Calluna stands moderates post‐fire regeneration rate and trends in northern Calluna heathlands. Liv Guri Velle, Liv S. Nilsen og Vigdis Vandvik. Applied Vegetation Science, 15(1): 119-128.

2010: Prescribed burning of northern heathlands: Calluna vulgaris germination cues and seed-bank dynamics. Inger E Måren, Zdeněk Janovský, Joachim P. Spindelböck, Matthew I. Daws, Peter Emil Kaland og Vigdis Vandvik. Plant Ecology, 207(2): 245-256. 

2009: Fire and regeneration: the role of seed banks in the dynamics of northern heathlands. Inger Elisabeth Måren og Vigdis Vandvik. Journal of Vegetation Science,20(5): 871-888.

2009: Prescribed burning and the role of seed banks in post-fire succession of northern heathlands, Lygra and Lurekalven islands, Hordaland, Norway. Inger Elisabeth Måren og Vigdis Vandvik. Conservation Evidence, 6: 48-56.

2008: Restoration of bracken-invaded Calluna vulgaris heathlands: Effects on vegetation dynamics and non-target species. Inger Elisabeth Måren, Vigdis Vandvik og Kristine Ekelund. Biological Conservation, 141(4): 1032-1042. 

2008: Effectiveness of chemical and mechanical bracken Pteridium aquilinum control treatments in northern coastal heathlands on the island of Lygra, Hordaland, Norway. Inger Elisabeth Måren, Vigdis Vandvik og Kristine Ekelund.Conservation Evidence, 5: 12-17.

2005: Einstape i det vestnorske kystlandskapet, problem eller bagatell?Inger Elisabeth Måren, Kristine Ekelund og Vigdis Vandvik. Naturen, 129 (2): 67-76.

2005: Einstape - hvordan bekjempe den i kulturlandskapet. Inger Elisabeth Måren, og Kristine Ekelund. Blyttia, 63: 147-155.

2005: Early stages of Calluna vulgaris regeneration after burning of coastal heath in central Norway. Liv S. Nilsen, Line Johansen og Liv Guri Velle. Applied Vegetation Science, 8: 57-64.

2005: Managing heterogeneity: the importance of grazing and environmental variation on post-fire succession in heathlands. Vigdis Vandvik, Einar Heegaard, Per Arild Aarrestad og inger Elisabeth Måren. Journal of Applied Ecology, 42: 139-149.

1999: Modern pollen assemblages from mown and grazed vegetation types in western Norway. Kari Loe Hjelle.Review of Palaeobotany and Palynology, 107: 55-81.

1998: Herb pollen representation in surface moss samples from mown meadows and pastures in western Norway. Kari Loe Hjelle. Vegetation History and Archaeobotany, 7: 79-96.

1997: Relationships between pollen and plants in human-influenced vegetation types using presence – absence data in western Norway. Kari Loe Hjelle.Review of Palaeobotany and Palynology, 99: 1-16.

1997: Leptodontiun flexifolium (Dicks.) Hampe new to Norway from a burnt Calluna heath. Per Arild Aarrestad og Vigdis Vandvik. Lindbergia 22: 31-32.

Fagrapportar

2021: Brannfare i norske kystlyngheier. Statistisk analyse av risikofaktorer og nytte-kostnadsanalyse av tiltak. Bente Halvorsen og Kristine Grimsrud. SSB Rapport 2021/24.

2018: Verdifulle kulturlandskap. Utvikling og utprøving av metodikk for fastsetting av verdi for biologisk mangfold i to lokaliteter i Møre og Romsdal. Pål Thorvaldsen og Liv Guri Velle. NIBIO Rapport 4(10).

2017: Tilpasning av skjøtsel i kystlynghei ved forekomst av hubro-høstsviing, forlengede brannrotasjoner og beiting. Pål Thorvaldsen, Liv Guri Velle, M. Pearson og T. Carlsen. NIBIO Rapport 3(64).

2015: Kystlynghei i Naturindeks for Norge ‐ Utvikling av indikatorer og datagrunnlag. Line Johansen, Sølvi Wehn, Knut Hovstad og Liv Guri Velle. NIBIO Rapport 1(5).

2015: Kartlegging av viktige naturtyper på Sør-Gjæslingan. Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Per Vesterbruk og Liv Guri Velle. Bioforsk Rapport.

2013: Kystlyngheiene i Norge – kunnskapsstatus og beskrivelse av 23 referanseområder. Peter Emil Kaland og Mons Kvamme. Miljødirektoratet Rapport M23 - 2013. 

2001: Kystlynghei. – I Fremstad, E. & Moen, A., red. Truete vegetasjonstyper i Norge. Per Arild Aarrestad, Eli Fremstad og Arnfinn Skogen. NTNU Vitenskapsmuseet, Rapport Botanisk Serie 2001-4, Trondheim, s: 99-105.

2000: Vegetasjonsendringer i vestnorsk kystlynghei – effekter av skjøtselsformene brann og sauebeite på rehabilitering av gammel lynghei på Lurekalven i Hordaland.Per Arild Aarrestad og Vigdis Vandvik. Norsk Institutt for Naturforskning Fagrapport 44: 1-60. 

2000: Tarva: verdifulle kulturmark i utmark. Eli Fremstad og Liv S. Nilsen. NTNU Vitenskapsmuseet, Rapport Botanisk Serie 2000-10, Trondheim, s: 1-29.

2000: Botaniske undersøkelser og forslag til skjøtsel av kulturmark på Nærøya.Eli Fremstad og Liv S. Nilsen. NTNU Vitenskapsmuseet, Rapport Botanisk Serie 2000-5, Trondheim, s: 1-33.

Doktorgradsavhandlingar

2021: Land-use and climate impacts on drought resistance and resilience in coastal heathland ecosystems. Siri Vatsø Haugum, Universitetet i Bergen.​

2019: Predicting decline of threatened species, invasiveness of alien species, and invasibility of seminatural habitats: A case study from threatened coastal heathlands and semi-natural grasslands in western Norway. Jan Håkon Vikane, Universitetet i Bergen.

2015: Life after fire: the impact of fire on species composition and diversity in coastal heathland. Tessa Bargmann, Universitetet i Bergen. 

2012: Fire as a management tool in coastal heathlands: a regional perspective. Liv Guri Velle, Universitetet i Bergen.

2012: Impact of native and introduced coniferous species on biodiversity in semi-natural coastal vegetation, western Norway. Heidi Iren Saure, Universitetet i Bergen.

2009: Effects of Management on Heathland Vegetation in Western Norway. Inger Elisabeth Måren, Universitetet i Bergen.

2004: Coastal heath vegetation in central Norway; recent past, present state and future possibilities. Liv S. Nilsen, NTNU.

1998: Relationship between modern pollen deposition and the vegetation in mown and grazed communities in western Norway and their application to the interpretation of past cultural activity. Kari Loe Hjelle, Universitetet i Bergen. 

Masteroppgåver

2022: How resilient is Calluna vulgaris to drought during germination and its seedling stage? Kristine Birkeli. Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Bergen.​

2020: Seasonal CO2 exchange in a coastal heathland in western Norway – effects of drought and bryophyte removal. Alexander Sæle Vågenes. Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Bergen.​

2018: Variation in leaf functional traits through the early development of coastal heathland plants. Elisabeth Nesheim-Hauge. Masteroppgave i biologi. Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Bergen.​

2018:Bryophyte functional traits: Drought and prescribed burning on Norwegian coastal heathlandsVictoria Helene Grape. Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning, Københavns Universitet.

2016: A smoky strategy: germination responses to smoke in coastal and boreal Calluna heathlands. Sigrid Skrivervik Bruvoll. Masteroppgave i biologi. Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen.

2003: Endringer i heivegetasjon som følge av opphør av beite på Tarva. Liv Guri Velle. Cand. scient. oppgave i botanikk. Institutt for biologi, NTNU.

2003: Suksesjon etter lyngbrenning på Tarva. Line Johansen.Cand. scient. oppgave i botanikk. Institutt for biologi, NTNU.

2003: Skogkolonisering i kystlynghei på Namdalskysten. A. Aasmundsen. Cand. scient. oppgave i botanikk. Institutt for biologi, NTNU.

2003: The potential of soil seed bank in a colonizing heathland on Kalvøya, Central Norway.H.M.W. Doeven Cand. agric. oppgave, Norges landbrukshøgskole.

1997: En vegetasjonshistorisk undersøkelse av kulturlandskapet på Lygra, Nordhordland. P. Waaler. Cand. scient oppg. i botanikk. Botanisk Institutt,Universitetet i Bergen.

1997: Villsau. En studie av ulike produksjonsegenskaper og beiteatferd. M. L. Lystad.Hovedoppgave. Norsk Landbrukshøyskole, Ås.

1982: En vegetasjonshistorisk undersøkelse av kulturlandskapets utvikling på Lurekalven, Lindås HD., Hordaland. Mons Kvamme. Hovedoppgåve. Botanisk institutt, Universitetet i Bergen.

Bøker og bokkapitler

2004: Island summer farming at Kalvøya, Central Norway, s. 43-46. I: Bunce, R.G.H., Perez-Soba, M., Jongman, R.H.G., Gomez Sal, A., Herzog, F. & Austad, I. (red). Transhumance and Biodiversity in European Mountains. Liv S. Nilsen og Asbjørn Moen.IALE Publ.

2002: Fem tusen år med flammer. Det europeiske lyngheilandskapet. SveinHaaland. Vigmostad Bjørke. 160 s. ISBN 82-7674-614-4.

1998: Kystlynghei, s 50-60. I: Moen, A., Ims, R.A., & Jones, M. Jordbrukets kulturlandskap: forvaltning av miljøverdier. Peter Emil Kaland og Vigdis Vandvik. Universitetsforlaget, Oslo

1988: The Cultural Landscape, Past, Present and Future. Hilary Helen Birks, H. John. B. Birks, Peter Emil Kaland og D. Moe. Cambridge University Press. 521 s.

1979: Landskapsutvikling og bosetningshistorie i Nordhordalands lyngheiområder, s 41-47. I: Rolf Fladby og Jørn Sandnes. På leiting etter den eldste garden. Peter Emil Kaland. Universitetsforlaget, Olso.

Konferansebidrag

2019: Plant functional trait responses to summer drought in a dynamic coastal heathland. Siri Vatsø Haugum og Vigdis Vandvik. Føredrag på OIKOS DK conference,  Århus, Danmark, 11-12 mars.

2018:Drought responses in a precipitation-rich coastal ecosystem are linked to land use history.Siri Vatsø Haugum, Liv Guri Velle, Pål Thorvaldsen og Vigdis Vandvik. Føredrag på Norwegian Plant Biology conference, Bergen, 30-31 mai.

2017: A burning issue: Ecological and evolutionary imprints of climate and land-use in coastal heathlands in Western Norway. Vigdis Vandvik, Tessa Bargmann, Sigrid Skrivervik Bruvoll, Matthew I. Daws, Kristine Grimsrud, Hanna Lee, Pål Thorvaldsen, Liv Guri Velle and Joachim Paul Töpper. Foredrag på State of the Worlds Plants Science Symposium, Kew, London, 25-26 juni.

2017:  Variation in drought-tolerance across climatic and land-use gradients in Norwegian coastal heathlands. Siri Vatsø Haugum, Liv Guri Velle, Pål Thorvaldsen og Vigdis Vandvik. Føredrag på 60th International Symposium of the International Association of Vegetation Science, Palermo, Italia, 20-24 juni.

2007: Threaths, management and conservation of heathland. Inger Elisabeth Måren og Liv S. Nilsen. 10th European Heathland Workshop, Norway, 24th of June–1st of July. 

2005: ​Effects of bracken control treatments on bracken performance, vegetation dynamics and non-target species in heathlands of Western Norway. Kristine Ekelund, Inger Elisabeth Måren, og Vigdis Vandvik. Føredrag på 9th Euopean Heatheland Workshop, Bredene, Belgium, September 13 -16.

2005: Seed banks and fire; A study of west Norwegian heathlands. Inger Elisabeth Måren og Vigdis Vandvik. Poster på 9th Euopean Heatheland Workshop, Bredene, Belgium, September 13 -1 6.

2005: Assessing empirical critical loads for nitrogen on Norwegian coastal heathland – a pilot project. Per Arild Aarrestad, Vigdis Vandvik og Liv S. Nilsen. Poster på 9th Euopean Heatheland Workshop, Bredene, Belgium, September 13 -16.

2003: Former utilization, landscape changes and future protection at Kalvøya, Central Norway. Liv S. Nilsen. Presentasjon på 8 th European Heathland Workshop. The European Heathland Network. Camp Reinsehlen, Schneverdingen, Germany.

2004: Effect of different vegetation data collection strategies on estimates of RSAP and RPP for non-arboreal taxa. M.J. Bunting og Kari Loe Hjelle. Poster presentasjon på XI International Palynological Congress, Granada, Spain, 4.-9.7.2005. POLEN (antes An. Asoc. Palinol. Leng. Esp.) 14: 582.

2001: Coastal heathland in Central Norway: maintaining and restoring botanical diversity. Liv S. Nilsen. Presentasjon på 7th European Heathland Workshop, The European Heathland Network. Orkney, UK.

1998: The effects of changes in the land-use regime on the population dynamics of trees colonising Calluna Heathlands. Vigdis Vandvik. Presentasjon på 6th European Heathland Workshop, The European Heathland Network , Vestlandet, Norge, 22 – 28 juni.

1998: Use of the indigenous sheep for production purposes and for managing the coastal heather landscape in Norway. I. Management system and grazing of heather land during summer. Samson L. Øpstad, T.H. Garmo, M.L. Lystad, O. Sandvik, Peter Emil Kaland, og L.O. Eik. Poster presentasjon på 6th European Heathland Workshop.

1998: Use of the indigenous sheep for production purposes and for managing the coastal heather landscape in Norway. II. Winter grazing patterns of indigenous Norwegian sheep. Samson L. Øpstad, T.H. Garmo, M.L. Lystad, O. Sandvik, Peter Emil Kaland, og L.O. Eik. Poster presentasjon på 6th European Heathland Workshop.

1996: Gjengroing av lynghei – de kolonisernde trærnes populasjonsdynamikk. Vigdis Vandvik. Presentasjon på Norsk økologimøte , NTNU, Kongsvoll, 26 – 27 mars.

Media, medlemsblad og andre fagtidsskrift

2022:Ekspertintervjuet: Klimakrisen er en del av naturkrisen. Ekspertintervju med Siri Vatsø Haugum i magasinet <2°C. 

2021: Ekspertintervjuet: Bråtebrenning motvirker villbranner.Ekspertintervju medSiri Vatsø Haugum i magasinet <2°C. 

2019: Forsker Grand Prix Bergen (regional finale) og nasjonal finale. Bidrag av Siri Vatsø Haugum om klimaforandringar i kystlynghei. 

2019: Å brenne kystlyngen gir mindre brannfare på sikt. Artikkel på forskning.no.

2017: Villsauene i kystlyngheia.EKKO-reportasje med Vigdis Vandvik og Siri Vatsø Haugum.

2017:Lyngbrenning på Lygra. EKKO-reportasje med Vigdis Vandvik og Siri Vatsø Haugum.

2017: Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlyngheibeitepreferansar, beitetrykk og dyrevelferd. Pål Thorvaldsen, Liv Guri Velle, Ann Norderhaug og Samson L. Øpstad. NIBIO POP 3(34).

2017: Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlynghei – restaurering av gammal lynghei. Liv Guri Velle, Liv S. Nilsen, Vigdis Vandvik, Pål Thorvaldsen, Ann Norderhaug og Samson L. Øpstad. NIBIO POP 3(33).

2017: Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlynghei – revegetering etter lyngsviing. Liv Guri Velle,Pål Thorvaldsen, Vigdis Vandvik, Liv S. Nilsen, Vigdis Vandvik, Ann Norderhaug og Samson L. Øpstad. NIBIO POP 3(32).

2017: Hvordan skjøtte kystlynghei for hubro?Pål Thorvaldsen og Liv Guri Velle. NIBIO POP 3(28). 

2009: Fargen er purpur . kystlyngheivegetasjon i Norge. Liv S. Nilsen, Inger Elisabeth Måren og Oddvar Pedersen. Naturen2: 86-93.

2009: Utegangarsau av gammal norrøn rase, ein kulturberar. Liv Guri Velle og Samson L. Øpstad. Naturen, 133(2): 94-100.

2008:Kystlyngheier i Midt- og Nord-Norge. Inger Elisabeth Måren og Liv S. Nilsen. Blyttia, 66: 9-25. 

2008: Kulturlandskap i drastisk endring – betraktninger i tid. Ole Reidar Vetaas og Inger Elisabeth Måren. Naturen, 4: 184-193.

2008: Kulturlandskap i nord og sør – betraktninger i rom. Inger Elisabeth Måren og Ole Reidar Vetaas. Naturen, 4: 175-183.

2005: Nye innsikter i naturforvaltningen? Turid Verdal og Vigdis Vandvik. Kronikk i Bergens Tidende, 21. November.

2002: Bekjemping av einstape i vestnorske kystlyngheier – effekter av slått, knekking og sprøytemidlene gratil og asulam. Kristine Ekelund. Lyngheisenteret 33 s.

2001: Kystens kulturlandskap, botanisk mangfold og skjøtsel. Rapport og oversikt over aktiviteten i 2001. Liv S. Nilsen. NTNU Vitenskapsmuseet Botanisk Notat 2001-5: 1-9, vedlegg.

2001: Kystens kulturlandskap, botanisk mangfold og skjøtsel. Rapport over aktiviteten i 2000. Liv S. Nilsen.NTNU Vitenskapsmuseet Botanisk Notat 2001-1: 1-8, vedlegg.

2000: Kystlynghei som beiteområde for villsau. K.A. Hovstad, Samson L. Øpstad, H. Waldeland og K. Eikanger. Vestlandsk Landbruk 87 (3): 18-20. Sau og Geit 53 (2): 68-70.​

2000: Kystlynghei som beiteområde for villsau. K.A. Hovstad og Samson L. Øpstad. Grønn forskning 03/2000: 37-40.

2000: Botanisk befaring på Hortaværet, Leka. Liv S. Nilsen. NTNU Vitenskapsmuseet Botanisk Notat 2000-3: 1-7.

1999: Kystlynghei som beiteområde for villsau – resultat frå registreringane på Lygra. K.A. Hovstad og Samson L. Øpstad. Bergens Museums skrifter nr. 6: 13-18.

1999: Grazing with indigenous sheep on coastal heather vegetation in Western Norway. Samson L. Øpstad, H. Waldeland, T. Garmo, M. Lystad og Peter Emil Kaland. NJF-utredning/rapport nr. 126: 112-116 (Poster).

1998: Utegangarsau av gamal norrøn rase – til produksjon og skjøtsel i kystlynghei. Samson L. Øpstad, M.L. Lystad, T.H. Garmo og Peter Emil Kaland. Grønn forskning 7: 119-123.

1998:Villsau (utegangarsau) – til produksjon og skjøtsel i kystlynghei. M.L. Lystad, Samson L. Øpstad, T.H. Garmo, L.O. Eik og Peter Emil Kaland. Husdyrforsøksmøtet 1998, NLH, Institutt for husdyrfag: 462-467.

1998: The effects of changes in the land-use regime on the population dynamics of trees colonising Calluna heathlands. I: Kaland, P.E. & Skogen, A. (Eds) 6th European Heathland Workshop. Excursion guide, Abstracts of lectures and posters. Vigdis Vandvik og Peter Emil Kaland. Botanisk Institutt, Universitetet i Bergen.

1997: The effects of changes in the land-use regime on the population dynamics of trees colonising Calluna heathlands. Vigdis Vandvik, Peter Emil Kaland, og K. Allen. Universitetet i Bergen Botanisk Institutt Rapport s 1-27.

1996: Population development of trees colonising Calluna heathlands on the islands Lurekalven and Lygra, Hordaland, western Norway.Vigdis Vandvik og K. Allen. Universitetet i Bergen Botanisk Institutt Rapport s 1-35.

1996: Reetablering av kystlynghei ved hjelp av brenning og sauebeite – effekter på vegetasjon og jordsmonn. Per Arild Aarrestad, Vigdis Vandvik og S. Dommarsnes. Statusrapport 1995. Universitetet i Bergen Botanisk Institutt Rapport s . 1-81.

1991: Kystlynghei på Vestlandet og i Trøndelag. Naturtype og vegetasjon i fare. Eli Fremstad, Per Arild Aarrestad, og Arnfinn Skogen. NINA Utredning 029: 1-172.

1974: Ble lyngheiene skapt av fimbulvintern eller ved menneskeverk? Peter Emil Kaland, Forskningsnytt 19:4 s.7-14.Ekspert

Skjøtselsplanar

2021: Skjøtselsplan for Vågsøya, kystlynghei, Ørlandet kommune, Trøndelag fylke. Pål Thorvaldsen, Per Vesterbukt og Liv Guri Velle. NIBIO Rapport.

2021: Skjøtselsplan for Utsetøya kystlynghei, Hitra kommune, Trøndelag Fylke. Liv Guri Velle og Pål Thorvaldsen. NIBIO Rapport.

2013: Verdifull kystlynghei i Nord-Trøndelag. Sammenstilling av eksisterende kunnskap og supplerende kartlegging. Line Johansen, Anders Lyngstad, Pål Thorvaldsen, Liv Guri Velle, Per Vesterbukt og Asbjørn Moen. Bioforsk Rapport 8(180). 

2013: Vurdering av tilstand og skjøtselsbehov i naturreservata Gåsøy og Nærøyane i Flora kommune, Sogn og Fjordane. Pål Thorvaldsen og Liv Guri Velle. Bioforsk rapport 8(7).

2004: Botanisk kartlegging og plan for skjøtsel av Hortavær i Leka. Liv S. Nilsen og Asbjørn Moen. NTNU Vitenskapsmuseet, Rapport Botanisk Serie 2004-1: 1-22.

2003: Plantelivet på Kalvøya ved Borgan, Vikna, og forslag til skjøtsel av kystlyngheilandskapet. Liv S. Nilsen og Asbjørn Moen. NTNU Vitenskapsmuseet, Rapport Botanisk Serie2003-3: 1-51.

2003: Bekjemping av einstape på Lygra og Lurekalven. Forslag til skjøtselstiltak. Kristine Ekelund og Inger Elisabeth Måren. Lyngheisenteret 13 s.

​2001: Botaniske undersøkelser og forslag til skjøtsel av Brakstadøyene (Måsøya og Nordøya) i Fosnes. Trond Arnesen. NTNU Vitenskapsmuseet, Rapport Botanisk Serie 2001-1: 1-29.

2000: Botanisk kartlegging og plan for skjøtsel av sørvestlige deler Aspøya i Flatanger, Nord-Trøndelag. Liv S. Nilsen. NTNU Vitenskapsmuseet, Rapport Botanisk Serie 2000-9: 1-26.​

2000:Skjøtselsplan for Skeisnesset, Leka, Nord-Trøndelag. Liv S. Nilsen og Eli Fremstad. NTNU Vitenskapsmuseet, Rapport Botanisk Serie 2000-1: 1-31, 1 kart.

1998: Skisse til skjøtselsplan for Kjeksvika-området i Nærøy, Nord-Trøndelag. Liv S. Nilsen. NTNU Vitenskapsmuseet, Rapport Botanisk Serie 1998-5: 1-22.